Sakte skifter luften. Noe i lyset, eller kanskje i vår lengsel etter lyset, endrer farge. Himmelen liksom åpner seg og plassen blir større, noe som ligner vår siver inn gjennom vinduene. Mens vi legger julen bak oss, lar vi klare nyanser av blått og lilla markere brytningspunktet mellom det som har vært og det som venter. Detaljene i hjemmet endrer farge i takt med himmelen, og sammen med beige farger fanges vårlyset i alle hjemmets kriker og kroker. På soverommet rer vi gjerne opp med blått, og stua kler vi i naturnære nyanser med innslag av klare farger. Sakte skifter luften. Det er nesten umerkelig, foreløpig er det bare en svak sitring i fingertuppene. Men den er der. Forventningen. Og verden holder pusten mens bakken tiner og vinteren herjer.