EllosNO
Handlekurv
Samfunnsengasjement

Hand in Hand

KVINNERS ENTREPRENØRSKAP ER VEIEN UT AV FATTIGDOM

Et samarbeid for fremtiden

Våren 2017 innledet Ellos et toårig samarbeid med hjelpeorganisasjonen Hand in Hand for å støtte innbyggerne i den indiske landsbyen Visoor. Ved å utdanne kvinner i entreprenørskap og gi dem muligheten til å starte en liten bedrift, er målet å skape en ny livssituasjon med håp og valgmuligheter.

I dag produseres flere av Ellos’ produkter i delstaten Tamil Nadu i Sørøst-India. Området er kjent for sine tekstilfabrikker, og her startet Hand in Hand sin virksomhet for drøyt 20 år siden. Ønsket var da å utrydde barnearbeid i de silkeproduserende regionene der barna var tvunget til å hjelpe til med å forsørge familien.

Senere har Hand in Hand utviklet seg, og arbeider i dag med heldekkende utviklingsprogram for entreprenørtrening, bekjempelse av barnearbeid, forbedret helse, IT-kunnskap og miljøspørsmål i mange deler av verden. Ellos vil bidra i dette arbeidet.

Om Hand in Hand

Hjelpeorganisasjonen Hand in Hand utdanner kvinner og gir dem tilgang til mikrolån for å gjøre det mulig å starte opp egen bedrift. Takket være den økte inntekten kan både de og familien komme seg bort fra fattigdommen. Via hjelp til selvhjelp kan kvinner selv forbedre sine levevilkår.

– Årsaken til at vi valgte akkurat Hand in Hand er fordi det er en viktig organisasjon som kan bistå kvinner med hjelp på stedet. De utdanner kvinnene innen grunnøkonomi og hvordan man kan få penger til å gi avkastning. På lang sikt skal de nye mikrofirmaene garantere god familieforsørgelse, forteller Åse Peterson, Marketing Campaign Manager på Ellos.

Et varmt møte

Høsten 2017 reiste Åse, sammen med Hand in Hands representant Hedvik, til India for å besøke landsbyens innbyggere. De ble begge helt betatt av innbyggernes varme mottakelse:

– Da vi kom til landsbyen var det et hundretalls personer som tok i mot oss med sang og musikk. Deretter fikk vi en rundtur i landsbyen, og fikk mulighet til å besøke et par familier og hjemmene deres.

Åse forteller hvor fantastisk det var å se hvor lykkelig og stolt kvinnen med egen ku var, og om barna på skolen som hadde fått en vannbeholder på 40 liter som gjorde at de fikk rent vann i løpet av dagen. Alle i landsbyen hadde fått helseundersøkelse, og de som trengte briller fikk representantene være med å dele ut til.

– Å få sitte ned og høre på forskjellige kvinners livssituasjon og drømmer om fremtiden varmet hele sjelen. Som de fleste mødre ønsket de at det skulle gå bra for barna deres, og det var akkurat derfor vi ville være med i prosjektet. Å gjøre det mulig for mødre å kunne tjene penger til familien, avslutter Åse.

Sammen med Hand in Hand gleder Ellos seg til å følge disse kvinnene og se hva bidraget kan føre til. Åse avslutter med å forklare hvilken spesiell følelse det var å se hvordan donasjonen kommer til nytte, og hvordan man kan hjelpe mennesker til et bedre liv.

Hand in Hand

Seks måneder senere …

Helt siden møtet i landsbyen Visoor i Tamil Nadu, har Ellos fulgt prosjektets utvikling i seks måneders tid. I dag kan Ellos med glede fortelle at 16 kvinner har fått muligheten til å utvikle familiebedriftene sine ved hjelp av mikrolån. Over 100 mennesker har deltatt i en kampanje gjennom Child Labour Elimination Project for å øke kunnskapen om hvor viktig det er at barn får gå på skole istedenfor å arbeide. I tillegg har 231 landsbyboere fått synsundersøkelse og over 500 dyr gjennomgått veterinærundersøkelse.

Disse fantastiske framskrittene gjør Ellos enormt stolte over samarbeidet med HiH India i landsbyen Visoor i Tamil Nadu.



Ingen små mål for Kalamani

I Visoor ligger det et lite rosa hus som er viktig for lokalbefolkningen. Her bor Kalamani, en blid, middelaldrende kvinne som innehar mange roller i landsbyen. Hun er mor til to arbeidende sønner, skredderen og matleverandøren til landsbyboerne.

Visoor er en liten landsby hvor det bor cirka 250 familier. Da Kalamari for noen år siden bestemte seg for å hjelpe nabolaget og åpne butikk, henvendte hun seg til HiH India for veiledning.

Hun åpnet butikken ved hjelp av mikrolån, og er i dag, som en del av «Mayil» SHG, en stor inspirasjon for en gruppe kvinner i Visoor. Med butikken rett utenfor Kalamanis hjem, er matvarer nå lett tilgjengelige for alle landsbyens innbyggere. Hun ønsker alltid lokalbefolkningen velkommen med et bredt smil. De omtaler butikken hennes som «matchi petti kadai», eller den lille hjørnebutikken.

Kalamani er virkelig en inspirasjon for de andre kvinnene i landsbyen; i kraft av å være selvstendig med egen inntektskilde.



Stingene som redder familier

I Parameshwaris hjem i Visoor hører man ikke bare lyden fra en tv og en pludrende baby. Symaskinen går nemlig for fullt. Maskinen er Parameshwaris store kjærlighet, tegnet på selvstendighet, egen inntekt og en ny, modig verden.

For bare seks måneder siden var livet nokså annerledes for Parameshwari. Den unge moren og svigerforeldrene hennes var helt avhengige av inntektene til hennes mann, som arbeider på en nærliggende fabrikk. Til tross for at Parameshwari hadde bachelorgrad kunne hun ikke forlate huset på grunn av graviditeten. Sammen med Ellos gikk HiH India inn for å hjelpe familien.

Som medlem i "Mariamman" SHG valde Parameshwari att träna upp sig i skrädderi. Ett klokt val, med tanke på att hon kunde arbeta hemifrån. Hon tog ett mikrolån från HiH India, köpte sin symaskin och började sitt hemföretag.

Det finnes få unge og så teknisk dyktige skreddere som Parameshwari i Visoor. Hun holder seg til de siste trendene ved å ofte søke på nettet for designideer. I dag planlegger hun å ekspandere virksomheten og ser lyst på framtiden.



Henter hjem familiens lykke

I en liten hytte ved siden av en bondegård i landsbyen Visoor, bor Renganayaki og mannen hennes. Man skulle kunne tro at de gjennomgikk et «tomt-hus»-syndrom da sønnene flyttet ut, men nei. De har nemlig Ponni, deres elskede ku.

Jordbruksfamilier som Renganayaki har i snitt en halvårsperiode uten inntekt når åkrene ligger brakk. Men HiH India og Ellos har engasjert seg i å utvikle landsbyen Visoor gjennom bærekraftige metoder som bidrar til en regelmessig inntekt for landsbyboerne. Det er dannet selvhjelpsgrupper som lærer kvinner å holde melkedyr. I regi av Annai Indira SHG har Renganayaki fått opplæring i å fostre opp en ku.

Akkurat som indisk mytologi anser kyr som lykkebringende, anser kvinnene i byen Visoor dyrene som lykkebeskyttere, og behandler dem med stor respekt. De bidrar til bondelivet med gjødsel og melk. Som Renganayaki uttrykker det: «Å kunne gi Ponni et godt hjem takket være et mikrolån fra HiH India er det beste som har hendt oss!»

HiH India arrangerer regelmessige veterinærbesøk i landsbyen for å hjelpe lokalbefolkningen med å få dyrehelsen kontrollert av veterinær. De informerer også om viktigheten av forsikring av dyrene for å hindre tap av inntekt dersom dyrene dør.

I dag gir Ponni dem cirka fire liter melk daglig, hvorav noe brukes hjemme mens resten selges. Ponni fødte nylig en kvigekalv, og de har begge blitt som familiemedlemmer i Renganayakis husholdning.



Drømmen blir virkelighet

Sivaranjini husker dagen da hun som åtteåring så familiehjemmet i Tindivanam bli flammenes rov. For den lille jenta virket tragedien som enden på alt. Hun måtte slutte på skolen, flytte til farfaren sin og ta vare på de beitende geitene hans fra morgen til kveld. En tung oppgave for en liten jente, som daglig så lengselsfullt etter nabobarna når de gikk til skolen.

En dag fikk familien besøk av en representant fra HiH India. Etter en viss overtalelse gikk Sivaranjinis foreldre med på å sende henne til Bharatiyar Residential Special Training Center (RSTC), i nærheten av Kancheepuram. Det er HiH Indias egen internatskole for elever.

Ved hjelp av Ellos’ støtte har denne skolen ført til stor forandring for landsbyjenter i Tamil Nadu. Barn som Sivaranjini, som har fått skolegangen avbrutt, kommer hit for å ta igjen alt de har gått glipp av.

Med tanke på den fattige bakgrunnen som mange av elevene har, har RSTC gjort underverker for familier. Sivranjinis øyne lyser opp når hun snakker om RSTC:

- Jeg hadde det så bra der! Favorittfagene mine var tamil, naturvitenskap, dans og karate. Lærerne gjorde undervisningen til en morsom aktivitet, og takket være dem kan jeg i dag lese min egen tamilske historie.

I dag går tolvåringen i åttende klasse på offentlig skole i Madurantakam, og er så takknemlig for at livet hennes har tatt en annen vending enn beitende geiter. Hun savner RSTC-familien sin, og får fortsatt støtte fra HiH India siden målet hennes er å bli lege.



Veien tilbake

Eksamensdagen nærmer seg på regjeringsskolen i Madurantakam, Kancheepuram. Det er litt kaotisk i klasserommet siden elevene har mange spørsmål til læreren. Innimellom alt surret høres en myk, liten stemme som stiller et matematisk spørsmål. Stemmen tilhører fjortenårige Sangeetha, en rolig jente med et varmt smil. Bak det rolige ytret skjuler det seg en vond fortid.

Tre år tidligere var Sangeetha engasjert i nabolagets rengjøringsbyrå for å overleve. Hun fikk ikke utbetalt penger, men mat til seg og lillebroren. Jentas far og mor var alkoholiserte, noe som betød at det hvilte et stort ansvar på den unge jentas skuldre. Faren bestemte at hun skulle slutte på skolen, og på det tidspunktet føltes alle drømmene hennes uoppnåelige.

Det tok en stund før HiH India klarte å overtale Sangeethas far til å la henne begynne på skolen på Bharatiyar RSTC. På grunn av stort fravær på den forrige skolen hadde hun mye å ta igjen, men det gjorde Sangeetha med glede. I dag ser hun tilbake på sine to år på skolen og dens vennlige atmosfære med stor glede:

- Lærerne ble som familie, og jeg savner dem veldig. Jeg savner også den fantastiske maten som ble servert! Vi gikk aldri sultne.

I dag går hun på regjeringsskolen i Madurantakam. Hun er en lovende student, og under banyantreet i skolegården drømmer Sangeetha om å bli lærer. Sannsynligvis likt de som inspirerte henne på Bharatiyar RSTC.



Søk om lån »
Mer info »